Camino de San Olav – DAG 1

Etter fjorten dager på Camino Francés,  fra Saint-Jean-Pied-de-Port til Burgos, så jeg fram til en ensom vandring på den spanske St. Olav-caminoen, en to-tre dagers avstikker mot Covarrubias til Capilla de San Olav. Men april er ikke ‘sesong’, så muligheter for overnatting burde jeg sjekket på forhånd  …
     Dag 1: Burgos-Revilla del Campo 23 km

11.15. Sein start. Etter morgenmesse og museumsbesøk i den vakre Burgos-katedralen, la jeg endelig i vei. Å finne ut på ‘el campo’ gikk greit. Pilegrimspasset som turistkontoret like ved katedralen deler ut, viser vei gjennom sentrum. Ikke mange veikryss og gater fra katedralen ble vandreren loset inn på Via Verde, (grønn vei) der også et tægget info-skilt presenterte  Camino de San Olav – på norsk!

Den grønne veien var først asfaltert, men etterhvert gruslagt. Metallskilt med Nidaros-emblem bekreftet at dette også var leden, men de var tægget, bøyd og herpet og iblant fraværende. Kun gjenværende burgunder malingsflekker som hadde utgjort bunn bak skiltet sto igjen. Men det var ikke i denne enden av caminoen merkingen skulle forsvinne for godt … Etter noen kilometer, like etter en 900 meter lang og mørk tunnel, slapp Via Verde caminoen. Så et lite stykke, med knapp og ødelagt merking, var det hele litt frustrerende . Men da leden virkelig hadde lagt de urbane områder bak seg, bedret alt seg . Resten av dagen  var merkingen proff og upåklagelig. Stokker med skilt sto på rette plasser og vinklet for å vise retning der det kunne være tvil.

Her er bilder med en smule beskrivelser fra 1. vandredag:
Tekst fortsetter under bildene.

På en bar rett over brua (se bildet over) ble jeg sendt videre inn mot ‘sentrum’ med kirken i Revilla del Campo for om mulig en overnattingsplass i pueblo-en. En hyggelig lokal kar pekte på et hus – nok en bar – og ba meg vente ved den grønne døra.

Omsider dukket en eldre kvinne opp – bar-eieren –  og etter litt om og men – min spansk er heller begrenset – ringte hun til eierne av stedets casa rural som ikke hadde åpnet for sesongen ennå (ikke betjent, heller ikke gjennom sommeren, men basert på selv-hushold) Jeg hadde selv ringt dit uten å få svar. Det fikk heldigvis hun.

Bardama serverte litt pløse, ost, brød og vin og protesterte da jeg sa at 2€ var for lite og ville betale noe mer. Men jeg hørte barens gjester diskutere pilegrimen og Norge, ‘mucho dinereo’ (mange penger), ‘caro’ (dyrt) osv. Da regningen kom var den på 5€ …

Etter matbiten på baren, en prat med et par fra Brugos som hadde et hus der som feriebolig – de inviterte meg hjem mens la casa rural ble klartgjort – fikk jeg endelig seng … og tøfler òg 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s