Ber til Guds Mor

Intervju i avisen Dagen fredag 21. mars 2014

Øyvind Lerø dyrker ikke Maria, men ærer og ber til henne hver dag.

 

tekst|foto: johanna.hundvin.almelid@dagen.no

«HERRENS ENGEL brakte Maria det glade budskap og hun unnfanget ved Den hellige ånd. Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du iblant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime.»

Ordene er hentet fra Angelusbønnen, som inngår som en del av det daglige andaktslivet til katolikkene. Blant protestanter vekker den anstøt, på grunn av det som kan oppfattes som Mariadyrkelse, men for Lerø er den en daglig påminnelse om inkarnasjonen. Han konverterte til Den katolske kirke 9. juni 2005, og fant gleden i arven som kirken fortsatt holdt høyt hevet.

– Det ble mitt konkrete svar på lengsel etter enhet blant de kristne. Det var som å komme hjem og finne tilbake til min barndom som bedehusbarn, forteller han.

OM MARIA SIER HAN: – HUN ER DEN FREMSTE av de hellige, den store formidleren som har født min Herre. I seg selv er hun et ordinært menneske, men fordi Gud utvalgte henne til å være den nådefylte gudfødersken, har hun en spesiell plass i hans frelsesverk. All ære som gis til henne, gis indirekte til Kristus. Maria budskapsdag er egentlig inkarnasjonens dag. Det er da Gud blir menneske.

Lerø begynte å be rosenkransbønnen før han ble katolikk. Den gang opplevdes det fremmed å skulle ære Maria samtidig, selv om hun i Lukas sier at «fra nå av skal alle slekter prise meg salig».

– Hele hensikten med Mariafokuset er at vi skal se henne som et forbilde for sin åpenhet og trofasthet og formidling av Jesus, sier Lerø. Han mener at ikonene er et konkret uttrykk for det. På rundt 90 prosent av dem er hun avbildet med Jesus på armen. På andre holder hun hendene mot sin venstre side opp, som om hun viser til Jesus.

Oppslaget i Dagen
Oppslaget i Dagen

FOR LERØ ER DET VIKTIG å få fram at Den katolske kirke ikke tilber Maria. Han avviser ikke at det sikkert har vært en Maria-fromhet som har vært usunn, men mener at kirken er veldig tydelig på at hun er et menneske som alle andre. Hun har ikke guddommelighet i seg, men lyser som månen. Og som du sikkert vet, så har ikke månen lys i seg selv. Den bare reflekterer solen.

Tror du på helgener?
– Jeg har en overbevisning om at vi lever i en synlig og en skjult virkelighet. I den skjulte er Treenigheten tilstede sammen med Guds engler og de hellige.

PÅ KATOLSK.NO står det at folk ofte velger en helgen som passer inn i deres spiritualitet. Selv konvertere Lerø på St. Efrem syrerens minnedag, som inngår i den andre morgenbønnen hans.
– Den er rettet til Jesus, men formet av denne helgenen. Den berører både laster og dyder som jeg ser at jeg må være bevisst i mitt liv. St. Efrem levde på 300-tallet og var kirkelærer i Øst- og Vestkirken. Han ble kalt «Den hellige Ånds harpe». For Lerø er det viktigste at han er en økumenisk skikkelse.

– Mange katolikker er glad i nyere helgener. Det kan jeg forstå, for det er lettere å identifisere seg med en som er nærere vår egen tid. Jeg valgte likevel en asketisk diakon. Ikke fordi jeg er asketisk, men jeg identifiserer meg med ham fordi han bidrar inn i mitt liv. Jeg har ingen jovial relasjon til ham, men jeg er takknemlig for ham, og takker Gud for ham.

Efrem er også navnet på forlaget han startet i 2008. Et lite foretak som har gitt ut en anselig mengde bøker. Et forlag som ønsker «å puste med Kirkens arv», for å sitere nettsiden.

LERØ MENER AT PROTESTANTER har et forklaringsproblem fordi de ikke regner de hellige som «levende» i Kristi nærvær.

– Var ikke Moses og Elia virkelig til stede da Jesus og disiplene var på Tabor-berget? Jødene trodde på oppstandelsen på den ytterste dag. Men Jesus kommer med perlen i åkeren. Jesu egne ord til Marta før han vekker opp Lasarus er at den som tror på meg skal leve om han enn dør, og at han er oppstandelsen og livet. Tar vi Jesus kall på fullt alvor, går vi inn i livet når vi dør. Jesus er fortsatt Gud og menneske. Han er ikke nå ånd som Faderen. Hvis man ikke kan forklare de helliges nærvær, kan man heller ikke forklare hvor Jesus ‘er’ og hvordan Jesus som menneske er nær, selv om det for en katolikk er Jesu nærvær i nattverdelementene som er det viktigste nærværet, sier han.

SYNLIG OG SKJULT: – Jeg har en overbevisning om at vi lever i en synlig og en skjult virkelighet. I den skjulte er treenigheten tilstede sammen med Guds engler og de hellige, sier katolikken Øyvind Lerø. 
SYNLIG OG SKJULT: – Jeg har en overbevisning om at vi lever i en synlig og en skjult virkelighet. I den skjulte er Treenigheten tilstede sammen med Guds engler og de hellige, sier katolikken Øyvind Lerø. 

I Romerbrevet står det at ånden selv går i forbønn for oss. Hvorfor trenger vi at de hellige ber for oss?

Lerø svarer med et spørsmål, for å få fram det han mener er et viktig poeng:
– Hvorfor skal jeg be for deg hvis Ånden ber for deg? Hvorfor skal vi be for hverandre i det hele tatt? Han viser til at Faderen har makt til å gjenopprette, men at han ikke gjør det uten at Kristus ber ham om det.
– Og Den hellige ånd bevirker at vi får del i Kristi bønn til Faderen. Faderen gjenoppretter alt gjennom Sønnen. For meg inngår de hellige som en del av det store bildet av fellesskapet som ærer Faderen. Gud er fellesskap og vil at alle skal ta del, forklarer han. En provokasjon overfor de onde maktene er at menneskene får ta del i Kristi gjenopprettelse.

Han opplever at mange katolikkers bønn til helgener med det viser en viss ydmykhet i forhold til Faderen, og at en del fromme gjerne ber til sin «neste». – Det går en «neste-rekke» opp til Faderen, og man kan be oppover i rekken. En katolikk tenker at hvis helgenene går i forbønn for menigheten, så vil den bønnen ha en sterkere virkning enn om jeg selv alene går til Faderen.

Svekker ikke det troen på rettferdiggjørelsen, at vi har adgang til Faderen gjennom Jesus Kristus og hans frelsesverk, og at vi kan kalle Gud «Abba, Far»?

Dere protestanter tar så lett på det, sier han med et sukk.– Å leve i det at Gud er Abba, vår Far, er målet, men det betyr ikke at vi skal ha et kjempedust forhold til Ham. Han er tross alt den virkelig opphøyde, slik også Kristus i oldkirken fikk navnet Pantokrator – Allherskeren. – For meg er det en åndelig realitet at jeg har noen som er «min neste», som også kan tale min sak hos Faderen. I et uoppgjort forhold til Gud, er man mer sårbar for de onde kreftene. Da vil en god kristen venn, eller en helgens bønn, være i en sterkere posisjon til å ivareta deg. Maria står sin Sønn svært nær. Det er bakgrunnen for hennes lovsang på Maria budskapsdag, sier Lerø.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s